«Hvordan kan samfundet beskytte sig mot åndssvake og sedelighetsforbrytere?»

Vi tek ein titt i nokre 90 år gamle utgåver av avisa Nidaros. Her er ein omtale av ei bok som i dag verkar meir enn spesiell. I tillegg får du litt smånytt frå Surnadal.

I Nidaros 3. februar 1932 omtalar overlege K. Andresen ei bok med tittelen «Hvordan kan samfundet beskytte sig mot åndssvake og sedelighetsforbrytere?». Forfattar er Ingeborg Aas, som også var lege. I boka tek Aas m.a. til orde for sterilisering på rasehygienisk grunnlag. Ho høyrde til partiet Venstre, og var ein sentral talsperson for steriliseringsloven, som kom i 1934.

Sett med 2022-auge framstår det som heilt utruleg at nokon kunne gi ut ei bok som dette. Men oppfatninga av «åndssvake og sedelighetsforbrytere» har forandra seg. Omtalen til K. Andresen er også eit studium verdt. Vi får innblikk i eit menneskesyn og ei tid som heldigvis er forbi.

Det blir stadig flere og flere åndssvake, sinnssyke og og voldsforbrytere i det civiliserte samfund, sier fru Aas, og heri har hun utvilsomt rett, skriv Andresen. Han held fram:

Det kan ikke gå lengere som hittil, at de mindreverdige får lov til å bre sig efter tilfeldighetenes lover, bokstavelig talt som ukrutt i en forsømt have. De samfunnsnyttige må beskytte sig selv og sitt avkom.

Se bare på de åndssvake. Hvor ofte hender det ikke, at en åndssvak pike får det ene åndssvake barn efter det annet, tross de strenge lovbestemmelser? Enkelte er rene «fødemaskiner». Fra de åndssvakes leir rekrutteres også en stor del av våre sedelighets- og voldsforbrytere, og blant kvinnene de prostituerte.

Andresen peikar i bokomtalen på at det trengs anstaltar for åndssvake. «Og ennu mere for den store skare av undermålere, som ikke i det daglige liv gjelder som åndssvake, men som nettop på grunn av sin inferiøritet begår straffbare handlinger som følge derav går inn og ut av fengslene.

Overlegen meiner at «selve oppgavens store rekkevidde virker skrenmende». Han konkluderer slik: Man må søke efter andre utveier. Rasehygienikerne foreslår kolonisasjon for sådanne som under gunstige vilkår kan bli samfunnsnyttige og sterilisasjon av de uforbederlige.

Kunnskapsnivået i Norge har tatt store steg framover i Norge sidan 1932. Det same har presseetikken. Mange kritiserer dagens journalistar. Det må dei gjerne gjere. Men sanninga er at uthenging av grupper og enkeltpersonar ofte var mykje verre før i tida enn i dag. Ei bok med tittelen «Hvordan kan samfundet beskytte sig mot åndssvake og sedelighetsforbrytere?» ville sjølvsagt aldri ha sett dagens lys i 2022.

I same utgåve av Nidaros finn vi også overskrifta Oversvømmelse i Surnadal. Avisa melder: Ved Mausetmo i Surnadal tok en bekk nytt løp natt til mandag, og da stikkrennen var full av sne, gikk vannet utover jordene og veien stod under vann. Der var ufremkommelig for gående og de som kjørte med hest, måtte gjøre en krok langt nedover markene for å komme forbi. Vannet gikk op på skjermene på bilene. Skaden blev utbedret ut på eftermiddagen mandag.

4. februar 1932 kan Nidaros opplyse at Sivert Ranes er attvalt til formann i Surnadal fattigstyre. Som gamleheimstyre er valt Sivert Ranes, prost Aune og Gunnar Fossen.

I Lofotposten står 4. februar 1932 ei melding om eggproduksjonen i Surnadal. Det er tale om 51 tonn egg til ein verdi av 58.000 kroner. Vi siterer:

Fra egglagene i Surnadal er det i 1931 levert tilsammen 51.000 kg. egg. Det viser at eggproduksjonen holder sig høi fremdeles og at hønsehold er en lønnende binæring. Det er fem egglag i bygden.

Gjennomsnittsprisen ved Sommerro Egglag var kr. 1,14 pr. kg til leverandørene. Regner man med denne gjennomsnittsprisen over hele linjen, vil man finne at eggleveransen har innbragt 58.200 kroner til bygden.

Dette var ein stor verdi i 1932, og ville ha vore det i dag. 58.000 kroner i 1932 tilsvarar i 2022 om lag 2,5 millionar kroner.

25. januar var det heradstyremøte i Surnadal. Tidens Krav har eit kort referat 2. februar. Her går det fram at Ole O. Honstad brukar retten sin til å nekte å vere fattigtilsynsmann. I hans stad vart Edvard Honstad valt, med Lars Sogge som vara.

Ein søknad frå oppsittarar på Sørstranda om å få tatt oppatt landpostruta Surna-Follerø får kommunestyret «sin beste stunad». Samtidig får Peder I. Sylte støtte for søknaden sin om å starte kombinert last- og personrute mellom Surna og Trondheim. «Surnadal heradstyre segjer seg samd i at denne rute vert innvilga», heiter det i vedtaket.

I same møte vedtok politikarane også at kommunen tek halvparten av kostnaden med utbedringa av Røv bru. Heradstyret går ut frå at grenda i størst mogleg grad nyttar arbeidslause til arbeidet. Tilsynskomiteen for Dønheim bru vart innvilga eit tilskot på 200 kroner, «lik imot det som grenda hev samla til utbetring av Dønheim bru». Heradstyret set som vilkår at det blir bruka mest mogleg arbeidslause.