«Det var så få av oss, at en sjåfør ble betraktet som noe til kar!»

Vi tar eit nytt tilbakeblikk på Surnadal Billag sitt 50-årsjubileum. Tidens Krav intervjua i høve jubileet kasserar John O. Øye, som i 1962 var den med lengst fartstid i selskapet. Han hadde litt av kvart å fortelje frå pionertida til rutebiltrafikken. Her er intervjuet:

Kasserer John O. Øye har lengste tid i selskapet. I dag er han en framifrå kasserer og viser oss store penge-stabler. Men Øye har opplevd andre tider. I dag har en sjåfør dobbelt så mye i lønn som én mann kjørte inn i brutto fortjeneste på et år, forteller han.

Øye kjørte begge Rexene og er den eneste som billaget har kostet på sjåførskole. 150 kroner kostet skolen i Trondheim og 22-åringen var der i tre uker. Han måtte gå opp til prøve i både teori og praksis - og kravene var ikke videre strenge. Redaktør Dahl i Dagsposten sensurerte og Øye ble utstyrt med sertifikat nr. 414 i Trondheim! I 1917 var det sannelig ikke stor trafikk i Trondheims-gatene, bemerker kassereren.

Hverken stor- eller litj-Rexen hadde speedometer men Øye er overbevist om at bilene presterte 50-60 km. i timen på flat mark. Men kjøringa gikk ikke så glatt som i dag. Det var så mye hest etter veiene at sjåføren måtte stoppe for hver hundre meter! Og ikke var det brukelig at sjåføren ble sittende med morske øyne og tute i villen sky. Nei, mannen i uniform måtte pent finne seg i å stige av og hjelpe heste-karavanen ut av leia.

Og ikke var det billig for farende folk på den tid. 15 øre pr. kilometer var taksten til å begynne med - i dag er den 14! - og på det dyreste var den 25. Rexene var utstyrt med karbidlykter, men de ble sjelden eller aldri tent. Det var ikke brukelig å kjøre etter mørkets frambrudd. Kun fire måneder i året var sesong for en rutebuss!

- En gang fikk sjåfør Wichberg motorstopp ved Svorkmo. Da måtte smed Aasbø på Surnadalsøra kaste seg på tråsykkelen og ta seg fram sju mil for å få satt i gang motoren! Det var gutt som ikke var umakslaus, sier Øye.

- Men det var interessant også å være sjåfør i gamle dager, forteller John Øye. Det var så få av oss, at en sjåfør ble betraktet som noe til kar!

- Enn kollisjoner på den tid?

- Å nei, jeg har i det hele tatt ikke vært borti assuransen! Her bemerker rutesjef Garte at kassereren har både medalje og diplom fra KNA.

John O. Øye er eier av en Opel, og han synes dagens biler er utrolig lettkjørte. - Gammelbilene hadde mekaniske bremser. Og da måtte vi trø utrolig hardt!