Edvin Landsem før OL i 1952: «Jeg trener nesten ingenting»

Edvin Landsem frå Rindal vart nummer sju på femmila under OL i Oslo i 1952. Eit intervju med Tidens Krav rett før leikane, fortel om ei opplading nokså ulikt det dagens løparar driv med. Vi saksar frå intervjuet:

- Har du lagt opp «vitenskapelig» treningsprogram foran denne sesongen?

- Nei, jeg trener nesten ingenting, men jeg arbeider i skogen - arbeider hardt - og det er kanskje nok trening i seg selv.

- Går det an å «leke» seg fram til en slik form som du har i dag?

- Det tror jeg ikke.

- Må det trenes hardt?

- Åja. Det er høyst forskjellig.

Vi kan registrere at Landsem var ein typisk representant for datidas langrennsløparar. Han forsnakka seg ikkje i samtale med pressa.

Tidens Kravs reporter karakteriserer Landsem som «uhyre jevn og sikker, en fin tekniker og samtidig en utholdende seig bjønn som har krefter nok i reserve om det skulle knipe».

I lys av dagens debatt rundt løparar som står over Tour de Ski og andre renn for å spare seg til OL, er det interessant å sjå at liknande problemstillingar var samtaleemne også for 70 år sidan. Edvin Landsem var kritisk til rennprogrammet før OL.

- Jeg synes det er lagt opp et altfor stort program, med for mange og hyppige renn før olympiaden begynner. Det er stor fare for at de aktive løperne kan bli utbrent før det store slaget tar til, og det er vi vel lite tjent med.

Journalisten sluttar seg fullt og heilt til dette synspunktet, og avsluttar intervjuet slik: «Landsems uttalelser om det store før-olympiske programmet burde lederne ta ad notam. Det er lite hyggelig å tenke på at våre olympia-ess kanskje skal bli utbrent før Johannes Hanssens Olympiafanfare lyder».