Han kombinerte scenekunst og toppidrett

Alf Ramsøy (1925-2014) hadde fleire talent utanom det vanlege. Han utmerka seg med både ski og piggsko på beina, samtidig som han var tilsett ved Det Norske Teatret i åtte år. Så vidt vi veit, finst det ingen andre i landet som har dreve det så langt med ein slik kombinasjon.

I Tidens Krav for 7. mars 1953, altså for 70 år sidan, finn vi ein omtale av Ramsøy. Under overskrifta Skuespiller og fem-milsløper, teiknar avisa eit portrett av den allsidige todalingen:

Alf Ramsøy fra BUL kom kanskje ikke så høyt opp på premielista i Holmenkollens 50-kilometer, at han bare med den kunne plasere seg i den norske skielite. Men en 18. plass i Holmenkollens fornemste kraftprøve betyr at han er på god vei, og han var 10. beste nordmann. Det er få idrettsgrener som setter så store krav til fysisk styrke, og en tenker seg gjerne at et 50-kilometersløp er reservert folk som som får sin styrke gjennom hardt kroppsarbeid i friluft.

Men når det gjelder Ramsøy får en bekreftet at det ikke finnes regler uten unntakelse - han er av yrke skuespiller på Det norske teater. Med all respekt for yrket forøvrig, kan man vanskelig tenke seg at dette med å pugge roller, drive med prøver i tid og utid, samt hver kveld utfolde seg på en scene, skal føre til et overskudd stort nok til å gi seg i kast med Holmenkollens 50-kilometer.

Men det bør nevnes at Ramsøy ikke er typen på en kulisseblek skuespiller, og dessuten er han jordbrukersønn fra Todalen på Nordmøre, og således av såpass seig rot at han allerede her har et solid forsprang på de aller fleste av Thalias sønner.

Dette er hans første regulære sesong som aktiv skiløper og det har før i år blitt flere førsteplasser for klasse B i Oslo og omegn. Ellers vil han være kjent som distanseløper av god klasse om sommeren. Det er påfallende hvor lett friidrettsfolk har for å hevde seg på ski. Tro om ikke dette gir våre trenere noe å tenke på?

50-kilometeren lørdag var sjølsagt Ramsøys første. Han åpnet forsiktig og hadde masser av krefter igjen på slutten av løpet. Han var nær ved å gi opp midt i løypa, han ramlet ned i en grøft etter et kraftig fall, og slo seg ikke så lite. Men han kom i mål på så god tid at han rakk å skifte, bade og spise middag, deretter full fart ned til De norske teater for spille den spreke sjøgutten Hjalmar i Alf Prøysens «Trost i taklampa». Hvis han hadde vært en «normal» skuespiller, hadde han antakelig ikke fått tid til det siste.

Alf Ramsøy deltok på friidrettslandslaget. Han tok fleire medaljar i NM i terrengløp, og kunne sjå tilbake på NM-gull i stafett for BUL. Som langrennsløpar oppnådde han m.a. fleire sterke plasseringar i Holmenkollen.

Ved sida av scenekunsten var Ramsøy også innom filmen. Han spela i storfilmane «Ni liv» (1957) og «Dei svarte hestane» (1951).

Etter ein del år i Oslo flytta Alf Ramsøy heim til Todalen for å ta over heimgarden. Midt på 60-talet fekk han poliomyelytt, og vart lamma frå livet og ned. Tross sjukdommen, var han yrkesaktiv fram til pensjonsalderen. Han heldt også fram som ein framifrå kulturformidlar. (Kjelde: Nekrolog i Driva av Svein Sæter 28. mai 2014).