«Kvinnene stort sett fornøyd med våre aviser. Men overdrevne overskrifter virker ofte uheldige»

Ein kamerat sendte meg eit utklipp frå Tidens Krav 6. desember 1956, der dette var ei av overskriftene.

Med tanke på korleis avisene på den tida såg ut (sjå illustrasjonen), verkar det i dag merkeleg at «overdrevne overskrifter» i det heile tatt kunne vere eit debattema. Men 50-talet hadde andre grenser. Derfor arrangerte Yrkeskvinners Klubb i Kristiansund 4. desember 1956 det som ifølge referatet i Tidens Krav var «en meget interessant diskusjon om avisene og deres behandling av hverdagens hendinger».

Innleiarar på møtet var redaksjonssekretær i Romsdalsposten, Paul Ohrvik (seinare redaktør i same avis og min første sjef), og journalist O. R. Torvik i Tidens Krav. Medlemmar av Kristiansund Kvinneråd var også til stades «for å belyse de forskjellige spørsmål sett fra kvinnenes og publikums side».

Møtereferatet har vidare denne ordlyden:

Journalistene ble anklaget for å være glade i store og sensasjonelle overskrifter, det ble hevdet at f. eks. sedelighetssaker ikke bør omtales i det hel tatt fordi slikt virker opprivende på barnesinnet, - mens andre kvinner igjen pekte på at avisene tross alt skrives for de voksne, og journalistene mente at avisene har en stor oppgave i å lære foreldrene til å advare barna sine og lære dem å innta en fast holdning over for mistenkelige personer og ikke la seg lure.

Mange interessante spørsmål ble brakt inn i diskusjonen, som ble avsluttet med en ros til norsk presse som holder en ganske høy moralsk standard, sammenliknet med mange andre lands aviser.

I hele mi tid som pressemann frå 1977 til 2020 opplevde eg at mange abonnentar var opptekne av overskrifter og vinklingar i lokalavisene. Ein observasjon eg gjorde mange gonger, var at lesarane dømte lokalavisene og riksavisene på ulikt vis. Dette kom tydeleg fram dei gongene det dukka opp saker i lokalmiljøet som var så dramatiske at dei vekte Dagbladet, VG og andre landsdekkande aviser si interesse.

Det kunne opplevast som ein slags dobbeltmoral. Folk troppa opp i redaksjonen og kravde at vi i lokalavisa skulle halde oss på matta og ikkje drive «sensasjonsjournalistikk». Etter å ha tatt lokalavisredaktøren i skule, gjekk dei til kiosken og kjøpte nettopp Dagbladet og VG for å få med seg dei detaljane dei ikkje ville sjå i lokalavisa.