Stabile trendar, men mykje uventa kan skje

Kommune- og fylkestingsvalet nærmar seg. Målingane har over lang tid peika mot at dei to ordførarpartia Ap og Sp risikerer ein nedtur. Men framleis kan mykje skje. Med dette som utgangspunkt, skreiv eg ein kommentar i Aura Avis for nokre veker sidan. Her er heile teksten:

Plutselig var det mindre enn tre måneder igjen til valget. For partier som har vært i form over lang tid, framstår dette sikkert som en lettelse. Andre begynner å få hastverk, om miserable meningsmålinger skal omskapes til en valgnatt i triumf og seiersrus.

De nasjonale målingene det siste året har entydig pekt mot et brakvalg for Høyre. Partiet ligger stabilt på pluss/minus 30 prosent. Til sammenligning noterte Høyre 20,1 prosent for fire år siden. Arbeiderpartiet landet på 24,8 prosent i 2019, men strever nå med å holde seg over 20-tallet. For Høyres del kunne det nok gjerne ha vært valg i morgen. Ap trenger hver time fram mot 11. september for å unngå et historisk dårlig resultat.

Senterpartiet leverte sterke 14,4 prosent i 2019. Målingene i valgåret 2023 har ikke vært like lystelige. Partiet har stort sett ligget på seks - sju prosent, i noen tilfeller høyere. For de andre partiene svinger målingene litt i forhold til valgresultatet i 2019, men utslagene er langt mindre enn for Høyre, Ap og Sp.

Lokalvalgene er en temperaturmåler på den politiske situasjonen, midt mellom to stortingsvalg. Samtidig gjør lokale forhold, som gjerne er knyttet til enkeltsaker eller enkeltpersoner, at resultatene i noen kommuner kan avvike kraftig fra de nasjonale tallene for partiene. En måling som avisa Driva offentliggjorde i slutten av mai, viste at Sunndal sannsynligvis blir et eksempel på dette i år. I denne målingen svarte 41,2 prosent av sunndalingene at de har til hensikt å stemme Ap, noe som altså er det dobbelte av hva landsresultatet for partiet tegner til å bli.

Senterpartiet får på målingen et kraftig fall fra 22,1 prosent i 2019 til 12,5 prosent. Tross denne nedgangen, ligger altså Sp i Sunndal rundt dobbelt så høyt som det partiet presterer på de nasjonale kommunevalgmålingene. Drivas måling gir Ap og SV flertall i det nye kommunestyret. Det hjelper ikke at Høyre klarer rekordhøye 16,5 prosent, som er nær en dobling av resultatet i 2019.

Av landets 356 kommuner er det bare 77 som ikke har ordfører fra enten Ap eller Sp. Valgforskerne mener at det partiet som har ordføreren, normalt stiller med en ekstra fordel ved lokalvalg. Ordføreren har helt andre muligheter til å markere seg enn de andre politikerne i kommunen. Ståle Refstie (Ap) har sittet som ordfører i Sunndal siden 2009. Han har åpenbart utført jobben på en måte som gjør at Sunndal akkurat nå framstår som et annerledesland i et ellers kronglete Ap-landskap.

Opp gjennom årene har andre ordførere på Nordmøre gjort det samme som Refstie. Senterpartiordførerne Bergsvein Brøske (Surnadal) og Ola O. Heggem (Rindal) bidro i sin tid til valgresultat som lå himmelhøyt over det partiet klarte nasjonalt. I Rindal hadde Sp i perioden 2003-2007 rent flertall i kommunestyret. Surnadal Sp oppnådde ved valget i 2003 48,9 prosent. Landsresultatet for Sp ved dette valget var 8,1 prosent. To år senere endte partiet på 6,5 prosent ved stortingsvalget.

Valgforskerne mener at det partiet som har ordføreren, normalt stiller med en ekstra fordel ved lokalvalg. 

Et spesielt eksempel på hvor mye enkeltpersoner har å si i lokalpolitikken, ser vi nå i Oslo. Arbeiderpartiet i hovedstaden risikerer ifølge målingene, som virkelig er elendige, å måtte gi fra seg byrådsmakten til Høyre. Like fullt er sittende byrådsleder fra Ap, Raymond Johansen, dobbelt så populær blant velgerne som konkurrenten Eirik Solberg Lae fra Høyre. Dette viste en måling gjennomført for NRK i mai. Osloborgerne vil altså ha et borgerlig byråd, ledet av en politiker fra Arbeiderpartiet, om en skal ta målingene veldig bokstavelig. Lokalpolitikkens veier er jammen uransakelige.

Og nettopp det får vi kanskje se mye av i høst, når kommunestyrene skal konstituere seg. Om ikke trendene gjennom det siste året endrer seg mye, blir maktforholdene i mange kommuner annerledes enn før. Det kan gi flere uventede utslag enn noen gang, når verv og posisjoner skal fordeles etter dager og netter med hestehandel i de lukkede rom.

Jeg har aldri sett på disse forhandlingsprosessene i etterkant av lokalvalg som særlig demokratiske. Ofte er det rene tilfeldigheter eller personlige agendaer som rår, som for eksempel da Rødt i 2011 sørget for at Høyre fikk ordføreren i Odda. Det var selvsagt noe velgerne aldri hadde sett for seg at kunne skje. Når forhandlingsresultatet blir så aparte at selv de som står bak synes det er i drøyeste laget, heter avtalen gjerne «valgteknisk samarbeid». I den type samarbeid ligger det ingen politiske forpliktelser.

Så lenge kommunene ikke har parlamentarisk styre, ville direkte ordførervalg, sammen med matematisk fordeling av de andre plassene i formannskapet, vært en bedre løsning. Men det er en annen debatt, som vi kan ta en annen gang.